Natt til i dag ble en blandet affære med en syk Fendi som endel av dere fikk med dere....men natten ble lang og merkelig...nesten som en underlig julehistorie.....

Det begynte med at eg var på jobb i går og en dame dukket opp og spurte om ulike ting-alt virket normalt en stund, men etter en tid så ble hun irrasjonell og begynte p fable og blande sammen historier. Vi ringte på vaktene fordi vi hadde mye kunder som sku handle og gaver pakkes....og hun var veldig til å sku stå bak ved kassen... På et tidspunkt sto hun BAK kassen og bare satt fra seg alle tingene sine og min kollega så på meg og bare sa det kan ikkje stå her.......

Neida svarer hun og fortsetter med en annen historie om en klokke med rubiner og safirer osv.....og gull og platine og double og bla bla...eg prøver være høflig, holde på med mine kunder og holde henne under oppsyn til vekterene kommer,men ingenting skjer.

Hun vaser i butikken og eg ber kunder om unnskyldning for at eg er ukonsentrert-de er forståelsesfulle og vi nikker og forstår at her er ikkje alt som det skal....

Etter en land stund kommer vekterene og han ene burde ha gullmedalje i tålmodighet......han sto med damen til hun valgte seg en leppestift og en krem så hun ikkje tok noe og fikk hjelp og oppfølging av oss og ham. Han var proffesjonell, men forståelsesfull og utrolig respektfull av henne. Etterhvert forlot de butikken og vi fortsatte med vårt.

Så kommer andre kunder med andre behov og noe med litt dypelomme og lite penger og vi ringer vekterne igjen -de kommer og alt ordner seg og ingeting ble vanskelig eller bråkete eller plagsomt for kundene.......men eg var veldig sliten etter endt vakt 

Da eg kom fra bussen ser eg en dame som har slått seg ned på trappen til naboen-hunselv er r over gaten og ser ut som hun prøver komme inn i et annet bygg med hustelefon. Eg henter hundejentene og får luftet dem og da eg returnerer ser eg at av alle folk i hele verden!!!!! er det damen fra jobb?! how likssom?

Det merkelige er at da eg traff henne minnet hun meg om noe om en av mine beste venner som døde i vår -ikkje at hun var surrete eller at de lignet sånn av utseende....men noe traff meg med denne damen -som var jo grunnen til hvorfor eg prøvde hjelpe i butikken og høre på hennes problemer så lenge som eg gjorde.. Eg hadde samme klær og tilogmed skiltet på jobben min på meg.....men hun bare sa nydelig hund..er den din?  på EngelskJa svarte eg,,,,,og så spør hun do you speak any Norwegian at all.....eg blir jo ofte tatt for å ikkje være Norsk så den er grei.....men hun husket meg ikkje.... Eg svarte på Norsk at joda det gjør eg. Da lurte hun på om hunden ikkje ble kald...neida svarte eg hun har pels og fryser ikkje lett, Neivel svarer hun så fint..så snur huns eg bort og eg går hjem.

Fendi forsyner seg grovt av julesokkesnopet og blir utrolig dårlig kaster opp hele natten og må ofte på do.....hver gang eg går ut ser eg denne damen,men hun ser ikkje meg.....hun synger litt og snakker for segselv.....og ser ned i grøftekanten og snakker med noen som om det er et barn elller en katt... Hun går også i endel postekasser der folk får aviser....og genreelt går rundt som om hun venter på noe. Hver gang eg kommer ut er det mer og mer skittent ute,,,plastbestikk, poser.....aviser og alt mulig flyter rundt trappen til naboen...det er ca 3 meter så eg ser det jo godt.

Så ringer eg polititet for eg blir jo alvorlig bekymret for henne, helt klart at noe er feil..... Politet er jo ansvarsfraskrivere så de sier bare at dette er ikkje deres bord og om eg har tid å bare ringe legevakten.....selvsagt har eg tid sier eg...eg kan ikkje se at hun har det så vondt-det er noe galt her.

Han ber meg ringe 113....men det er jo bare alvorlig syke og eg forklarer at ingen er umiddelbar fare for å dø....men hvor skal eg ringe...Eg må fortelle hele historien igjen helt fra jobb.....og etter noen timer og litt baking og flere lufteturer med Fendi og sjekk om ambulansen kommer.....så dukker de opp rundt kl 5ish....

Eg snakker med dem og forteller hele historien IGJEN og de er glad at av alle som fant henne var det meg siden eg hadde sett henne mange timer før og kunne beskrive oppførselen hennes så de kunne utelukke mange sykdommer og tilstander allerede...Hun har fortalt dem alt hun fortalte meg,nesten som en slags tape på repeat så han sa de lærte ikkje mye nytt egentlig,men sku ta en utredning og finne en seng til henne...Hun bekymret meg fordi hun fortalte noen hadde prøvd å kvele henne og hun skadet hoften ,derfor gikk hun rart.... Eg hadde jo ingen peiling på om dette skjedde i dag i går for 20 år siden....det var lite sammnehgn i det hun fortalte...og ville betale meg og kollagen for å farge håret hennes på jobb.....som dere skjønner så hadde hun det vondt....og kanskje ikkje helt klarte å holde fast på samme virkelighet som du og eg lever i.

De dro avgårde med henne og ambulansesjåføren sa glad du ringte..du gjorde en god jobb......du må aldri være redd for å melde fra..og bedre engang for mye enn engang for lite...

For meg var det så viiktig at denne damen  fikk hjelp.....at noen så henne....at noen visste hun eksisterte.....at hun ikkje var glemt....de kjørte henne bort og eg sa at hun hadde lagt igjen en diger murstein....og eg ble litt redd og lurte på hva hun hadde tenkt å gjøre med den...

Fendi ble bedre og kl 6 la vi oss.....eg ble vekket av en god venn som ga meg en pakke på døren kl 9 og eg luftet Fendi igjen....da så eg at *mursteinen* var et gammelt stykke grovbrød hun hadde spist av.......og det knuste hjertet mitt...

I hele dag har det plaget meg......hvorfor ringte eg ikkje før....hun gikk alene i gaten og luket hele fortauet for mose mellom stenene og asfalten og hun ryddet...på sin måte...holdt en slags orden i sitt univers....hun gikk der alene og sang og snakket for segselv fra kl 22 til kl 5.....eg kunne gjort mye mer...eller kunne eg? Kanksje ante hun ikkje hva klokken var....når hun ikkje engang husket meg igjen som hun hadde snakket med for noen timer siden....kanskje var eg bare en i masse for henne.....en av alle andre som surrer rundt....men for meg var hun en......en spesiell  som trengte at noen så henne og kunne hjelpe henne til å få den hjelpen hun trengte.....eg håper at eg valgte rett....

Vi må ikkje være så redde for å bry oss......og julen er jo om det..bry oss..være sammen ,ta vare på hverandre...være snille med hverandre, ha tid....lytte.....være takknemlig....

Eg er så uendelig takknemlig for at Fendi ble frisk igjen og at eg fikk mulighet til å være der for noen som ikkje kunne være der for segselv....og eg er ydmyk.....veldig ydmyk fordi eg vet man kan aldri vite om enselv er den som trenger å bli sett engang

ha en vakker julenatt folkens.<3